Fredag 6. februar la EU-kommisjonen frem noe ingen tech-gigant har opplevd før: Et krav om å fundamentalt endre måten en app er designet på. Ikke innholdet. Ikke modereringen. Selve arkitekturen. Endeløst scroll, autoplay, push-varsler og den algoritmestyrte For You-siden – alt det som gjør TikTok til TikTok – bryter EUs digitallov, ifølge kommisjonen.
Det er første gang Brussel angriper selve mekanismene som holder brukere fanget i en app. Og signalet er krystallklart: Det er ikke bare hva plattformene viser som er problemet. Det er hvordan de er bygget.
Hjernen på autopilot
EU-kommisjonens funn er teknisk presise, men konklusjonen er brutal. TikToks designvalg – kombinasjonen av videoer som spiller automatisk, en feed som aldri tar slutt, varsler som drar deg tilbake inn og en algoritme som lærer nøyaktig hva som holder deg scrollende – setter brukernes hjerner i det kommisjonen kaller «autopilot-modus». Appen belønner deg kontinuerlig med nytt innhold, som trigger driften til å fortsette. Igjen og igjen.
Ifølge kommisjonen har TikTok «oversett viktige indikatorer på tvangsmessig bruk» – blant annet hvor mye tid mindreårige tilbringer på appen om natten, og hvor ofte brukere åpner den i løpet av en dag. En fransk rapport viser at 8 prosent av barn mellom 12 og 15 bruker TikTok mer enn fem timer daglig. En dansk studie fant at barn helt ned i 8-årsalderen bruker appen over to timer om dagen. Og i Polen er TikTok den klart mest brukte plattformen blant 13–18-åringer etter midnatt.
TikTok har riktignok innført verktøy som skjermtidsgrenser og familiekontroll. Men kommisjonen fant at disse er «lette å avvise og skaper minimal friksjon». Timesgrensen for 13–17-åringer kan omgås med et par trykk. Foreldrekontrollen krever ekstra tid og kompetanse fra foreldre, og adopsjon er lav. Med andre ord: Sikkerhetsnettet er der mest for syns skyld.
Barneappen med 170 millioner brukere
EU-kommisjonens talsmann Thomas Regnier la ikke noe imellom da han presenterte tallene. TikTok har 170 millioner brukere i EU, og ifølge Regnier er «de fleste av disse barn». Syv prosent av barn mellom 12 og 15 bruker appen fire til fem timer daglig. Statistikken er «ekstremt alarmerende», sa han.
Henna Virkkunen, EUs visepresident for teknologisk suverenitet, var like direkte: «Avhengighet av sosiale medier kan ha skadelige effekter på hjernene til barn og tenåringer i utvikling. TikTok må endre designet på tjenesten sin i Europa for å beskytte mindreårige.»
I Norge er tallene like nedslående. Ifølge Medietilsynets undersøkelse bruker 58 prosent av norske barn mellom 9 og 18 år TikTok. Halvparten av alle 9-åringer er på sosiale medier – til tross for en aldersgrense på 13. Norske 16–19-åringer tilbringer i snitt fire timer og tolv minutter daglig på sosiale medier. De som bruker mest tid, rapporterer lavest livskvalitet.
TikTok slår tilbake
TikTok avviser funnene blankt. I en uttalelse kaller selskapet kommisjonens konklusjoner «en kategorisk falsk og helt grunnløs fremstilling av plattformen vår», og varsler at de vil bruke «alle tilgjengelige midler» for å utfordre vedtaket.
Forsvaret hviler i stor grad på to argumenter: At det ikke finnes noen universell ekspertkonsensus om at skjermtid alene skader barn, og at TikTok allerede tilbyr en rekke frivillige verktøy – søvnpåminnelser, meditasjonsoppfordringer, muligheten til å slå av personalisering slik at For You-feeden viser «populært» innhold i stedet for skreddersydde anbefalinger.
Men det er nettopp her EU-kommisjonens argument biter. Hele poenget er at frivillige verktøy ikke holder når selve designet motarbeider dem. Å tilby en skjermtidsgrense som kan omgås med to trykk, inne i en app som er bygget for å holde deg scrollende, er som å sette opp et fartshindersskilt langs en motorvei uten fartsdumper.
Milliardbot på bordet
Funnene er foreløpige – ingen bot er ilagt ennå. TikTok får nå innsyn i kommisjonens dokumenter og kan svare skriftlig. Men boten som henger over ByteDance er enorm. Under Digital Services Act kan bøter nå opptil 6 prosent av selskapets globale årsomsetning. ByteDance omsatte for anslagsvis 155 milliarder dollar i 2024, noe som betyr at den potensielle boten kan overstige 9 milliarder dollar.
For å sette det i perspektiv: Den første DSA-boten ble ilagt X (tidligere Twitter) i desember 2025 – 120 millioner euro for villedende blå haker og dårlig datatilgang for forskere. TikTok-saken spiller i en helt annen liga, både i omfang og prinsipp. Å kreve endring i selve appens arkitektur er mye mer inngripende enn en bot for villedende merking.
Ankeprosessen kan ifølge forskere ved Fondazione SERICS trekke ut i over et år. Men uavhengig av utfallet setter saken presedens. Carolina Are ved London School of Economics mener dette «etablerer et prinsipp om at plattformer må granske sine egne effekter på folk» – en standard som potensielt kan trigge lignende tiltak globalt.
En global dominoeffekt
EU er langt fra alene. Australia ble i desember 2025 det første landet i verden som forbød sosiale medier for barn under 16. Fem dager før TikTok-kunngjøringen annonserte Spanias statsminister Pedro Sánchez tilsvarende forbud, og kalte sosiale medier «en feilslått stat der lover ignoreres og kriminalitet tolereres». Frankrike og Danmark har vedtatt aldersgrenser på 15 år.
I USA pågår det et massivt søksmål mot Meta og YouTube i Los Angeles, der over 2 200 saksøkere hevder at plattformenes design – ja, nettopp endeløst scroll, autoplay og anbefalingsalgoritmer – har skadet barn. TikTok og Snap inngikk forlik rett før rettssaken startet i januar. Mark Zuckerberg har måttet vitne personlig.
Amnesty International kaller EUs tiltak «en forsinket, men velkommen erkjennelse». Organisasjonens egen forskning fra oktober 2025 avdekket at TikToks algoritme leder sårbare ungdommer mot innhold som romantiserer selvskading og selvmord – såkalte «rabbit hole»-effekter. Amnesty understreker at svaret ikke er å utestenge barn fra nettet, men å tvinge plattformene til å gjøre produktene trygge by design.
I Norge forbereder regjeringen en 15-årsgrense for sosiale medier, og 74 prosent av befolkningen støtter elektronisk aldersverifisering. Digital Services Act trer i kraft i Norge via EØS-avtalen fra sommeren 2026 – noe som betyr at EUs krav til TikTok også vil gjelde her. Spørsmålet er ikke lenger om plattformene må endre seg, men hvor fort de klarer det før myndighetene tvinger dem.
Kommentarer0