I en rettssal i Los Angeles spilles det ut noe vi aldri har sett før: En av verdens mektigste teknologisjefer må personlig forklare hvorfor produktene hans skal ha ødelagt livene til tusenvis av ungdommer. Mark Zuckerberg, mannen som bygde Facebook fra en studenthybel til et imperium verdt billioner, sitter ikke lenger trygt bak et PR-team. Han sitter i vitneboksen.
Rettssaken som startet 27. januar handler om et enkelt spørsmål med enorme konsekvenser: Designet Meta og YouTube bevisst produkter de visste var skadelige for barn – og skjulte de bevisene?
Tusen stemmer bak én saksøker
Hovedsaksøkeren er en 19-åring identifisert kun som «KGM» i rettsdokumentene. Hun hevder å ha utviklet alvorlig avhengighet av Instagram som barn, med påfølgende psykiske problemer. Men hun er langt fra alene.
Bak henne står over 1000 individuelle saksøkere, hundrevis av amerikanske skoledistrikter, og mer enn 40 delstatsadvokater. Skoledistriktene argumenterer for at sosiale medier har skapt en mental helsekrise blant elevene – en krise som krever ressurser skolene ikke har. De vil ha pengene tilbake.
Det som gjør denne saken annerledes enn tidligere tech-søksmål er dokumentene. Interne presentasjoner og e-poster fra Meta viser ifølge saksøkerne at selskapet visste – i detalj – hvordan produktene påvirket unge brukere. Sammenhenger mellom Instagram-bruk og depresjon, spiseforstyrrelser og selvskading. Likevel fortsatte de å designe funksjoner som uendelig rulling, automatisk videoavspilling og hyppige push-varsler.
Tobakksforlikets skygge
Sammenligningen med tobakk er ikke tilfeldig. I 1998 inngikk de store tobakksselskapene et forlik verdt 206 milliarder dollar – justert for inflasjon rundt 410 milliarder i dag. Meta har selv, i rettsdokumenter, advart om at et tap kan resultere i erstatningskrav på «titalls milliarder dollar».
At Zuckerberg personlig må vitne er uvanlig. Toppsjefer har vanligvis lag av advokater som skjermer dem. At dommeren har pålagt dette tyder på at retten mener hans personlige kunnskap og beslutninger er relevante.
TikTok og Snapchat var opprinnelig også tiltalte, men forlikte seg bare dager før rettssaken. At de trakk seg i siste liten sier mye om hvordan de vurderte sjansene. Nå står kun Meta og YouTube igjen.
Regulering på flere fronter
Mens USA kjemper i rettssalen, tar politikere andre steder grep. I Norge har regjeringen foreslått 15 års aldersgrense for sosiale medier – høringen fikk 8168 svar, uvanlig mye for en slik prosess. EU-kommisjonen fant i oktober 2025 at både Meta og TikTok brøt Digital Services Act, med potensielle bøter på 20 milliarder dollar.
Rettssaken i Los Angeles forventes å vare 6-8 uker. Uansett utfall vil den sette presedens – og sende et signal til tech-bransjen om at produktansvar ikke stopper ved programvarekoden.
Kommentarer0